12.03.2021

En sånn type jente

Share
Det er fantastisk å gå fra 0 til 100, men det er jævlig skamfullt å gå andre veien.

I fjor var et år hvor jeg tenkte "herregud, jeg har blitt en sånn type jente". Og, med en sånn type jente, så mener jeg hun som virkelig har ting på plass. Hun som kjøper seg løpeutstyr til flere tusen kroner fordi hun jogger fem kilometer hver dag. Hun som går på juicecleanse (fuckings juicecleanse! Jeg gikk på det fem ganger og følte det var som en lek). Hun som ikke fikk inkasso på regningene sine. Hun som ikke røyket en hel pakke sigg hver gang hun dro på fylla. Hun som ikke tok seg en snus selv om hun "egentlig sluttet for ett år siden". Hun som leste bok hver kveld og tok notater av tankene sine.

Jeg var "on fleek".

Og nå sitter jeg her, med en snus under leppa, på et rotete kjøkken, har ikke trent på tre uker, har kviser rundt kjeven, har en bunke med regninger, har en pose smågodt i skapet (som jeg først kastet i søpla og som jeg deretter gikk og hentet ut fra søpla, fordi nå er jeg den type jente), jeg har bestilt en haug med bøker som jeg ikke leser (og har innsett at det å kjøpe bøker og det å faktisk lese dem er to vidt forskjellige hobbyer) og lurer på - hvordan havnet jeg her?

Jeg har vært sint på meg selv for det. Det er fantastisk å gå fra 0 til 100, men det er jævlig skamfullt å gå andre veien. Men, nå skal jeg gi meg selv litt tvilen til gode.

Det er faktisk ikke så rart. Jeg, og mange andre, er så lei av situasjonen vi befinner oss i, at det er lett å bli destruktiv.

I går, da kroppen nærmest automatisk beveget seg mot sofaen og fjernkontrollen fordi jeg ville se på The Office for 500-ede gang, spurte jeg meg selv: gjør jeg dette fordi jeg faktisk trenger å se på The Office akkurat nå, eller gjør jeg dette fordi jeg er destruktiv? Fordi noen ganger trenger man å se på en morsom serie. Noen ganger trenger man en pose smågodt. Noen ganger trenger man å være snill mot seg selv, å gi litt slipp.

Men, nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg ikke trenger det, det bare graver meg lengre ned i en destruktiv spiral hvor jeg takker nei til å henge med folk fordi jeg heller vil ligge inne å utsette alt jeg egentlig bør ta tak i.

Så, da droppet jeg The Office (det var et tungt valg) og plukket heller opp en bok! Jeg leste "the power of now" som jeg har lest et par ganger før, og det fikk meg til å innse at, - herregud, så deilig det er å gjøre ting jeg innerst inne VET er bra for meg!

Poenget mitt var; det er ikke alltid jeg orker å lese, fordi det virker slitsomt etter en lang dag, i en periode hvor man generelt sett føler seg tom og lite inspirert. Men herregud, så verdt det! Man angrer aldri på en treningsøkt, er det et ordtak som sier. Og, man angrer heller aldri på å lese en god bok. Men angrer man etter å ha sett The Office fem hundre ganger? Litt, hehe.

Håper dere likte boken for februar, forresten! Den beskriver følelsene jeg har om dagen, veldig godt. Det å ødelegge for seg selv, nesten litt med vilje.

Klem <3

Arkiv

Skjermbilde 2021 04 12 kl 11 44 24
12.04.2021

Litt Sophie-klubbkveld

Les mer
Ce398a31 41ef 4b33 a8e3 d359a3568072
09.04.2021

På en skala fra 1-10

Les mer
4a749c5a ff4c 454e 9124 17f795a27371
07.04.2021

Spørsmål & svar

Les mer