15.03.2021

Harry Potter & Sofies verden

Share
Så, med lyden av de voksne sin småprat som soundtrack begynte jeg å lese, og forsto i dette øyeblikket at jeg liker bøker. Og at de gjerne må være rare, mørke, litt triste, og med mennesker i desperate og underlige situasjoner.

Jeg har alltid likt å lese, fordi jeg har vært god på det. Generelt sett var jeg ikke noen stjerne-elev, men jeg leste raskest av alle i klassen og pløyde igjennom skrivetester, norsktester og diktanalyser. Jeg hadde interne konkurranser med meg selv om å alltid slå egne rekorder, levere raskest mulig, med minst mulig feil. Likevel, det var ingen glede i det, annet enn at jeg – som nevnt over – var god. Jeg forstod ikke, og brydde meg heller ikke om at bøker kunne være nøkkelen til så mye mer. Jeg hadde jo akkurat oppdaget MSN, så det var ikke plass til noe mer i mitt liv uansett.

Ja, pappa leste Harry Potter på senga til søsteren min og meg. Ja, jeg var med i TL-Klubben og fikk tilsendt bøker med titler som «gutter, pupper og tyggis» i posten hver måned (fantastisk tittel mener jeg fortsatt, helt u ironisk). Jeg var klar over at det fantes en bok som het «Sofies verden», og i mitt lille hode likte jeg å tenke at jeg var oppkalt etter nettopp denne Sofie, for hun var visstnok både smart og filosofisk (jeg hadde ikke lest boken). Jeg husker å lese novellen «Att döda ett barn» på ungdomsskolen, og å få vondt i magen av de sterke skildringene. Jeg husker at mamma gråt da hun leste «Brødrene løvehjerte» for meg, og at jeg til den dag i dag fortsatt husker følelsen det ga meg. Men, igjen, MSN vant. Who cares om hva ellers som skjer i verden.

Og så skjedde det noe.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, kanskje tolv år gammel. Akkurat så gammel at jeg akkurat hadde fått mitt første kjønnshår (det var en enorm hendelse i mitt liv), for å si det rett ut. Det er min eneste målestokk (absurd nok) på nøyaktig hvor gammel jeg var, da jeg leste denne merkelige, intense, og fantastiske boken som fikk meg til å elske bøker.

Det var sommer, jeg lå i øvre etasje i rekkehuset til tante og onkel i Oslo. Det var kveld, og vinduet sto på gløtt, de voksne satt utenfor og drakk rødvin og røyket sigg, og jeg fikk ikke sove på grunn av deres småprat. Jeg unnet foreldrene mine slike kvelder med tante og onkel, det var ikke det, men jeg har alltid slitt med søvn og denne kvelden var ikke noe unntak. Ved siden av meg lå kusinen min og snakket i søvne, for å gjøre vondt verre.

Hun hadde en bokhylle som ikke var preget av TL-klubben, men av en mor som elsket bøker og kanskje prøvde å overføre denne interessen på henne. En av disse bøkene het «Søskenkjærlighet», skrevet av forfatter Katarina Von Bredow. Den handlet om en bror og en søster som utvikler et forhold, både seksuelt og emosjonelt, og jeg husker at jeg tenkte over hvor rart det var, og hvor uvant det var, men også – hvor spennende dette var å lese om.

Så, med lyden av de voksne sin småprat som soundtrack begynte jeg å lese, og forsto i dette øyeblikket at jeg liker bøker. Og at de gjerne må være rare, mørke, litt triste, og med mennesker i desperate og underlige situasjoner. Dette har på mange måter preget alle bøkene jeg har elsket siden da, men også mitt eget forfatterskap. Jo rarere, eller mer ukomfortabelt, nærmest ekkelt det er å lese, jo mer fascinert og oppslukt av boken blir jeg.

Jeg har ikke turt å lese boken siden, for jeg vil ikke ødelegge minnet jeg har av den. I et lite øyeblikk tenkte jeg på å ha den som bok i bokklubben, men nei – for min del får den forbli i fantasien. Jeg troooor derimot jeg kan gå god for den fortsatt, om noen skulle føle for å lese om et incest forhold som – så vidt jeg husker – likevel er utrolig gripende.

Det er noe spesielt med din første bok. Jeg hadde et opphold på flere år, og min neste «første bok» ble da Erlend Loe – Muleum, som dere allerede vet.

Bøkene du liker best, sier så mye om noen som menneske.

Hva var din første bok? Fortell meg gjerne på Instagram <3 Jeg har forresten lest Sofies Verden siden den gang, og planlegger å kjøpe hele Harry Potter og Brødrene Løvehjerte også. Men, «søskenkjærlighet» forblir i minnet.

Klemmer <3

Arkiv

Skjermbilde 2021 04 12 kl 11 44 24
12.04.2021

Litt Sophie-klubbkveld

Les mer
Ce398a31 41ef 4b33 a8e3 d359a3568072
09.04.2021

På en skala fra 1-10

Les mer
4a749c5a ff4c 454e 9124 17f795a27371
07.04.2021

Spørsmål & svar

Les mer