12.07.2021

Sommerhilsen fra Marie Aubert

Kjære bokklubbmedlemmer!

Herregud, så etterlengtet denne sommeren er. Jeg synes det er ekstra stas å få være sommerbok hos dere akkurat i år. Boka dere får lese er Kan jeg bli med deg hjem, som var den første jeg skrev. Den består av ni noveller, om mennesker i oppbrudd fra venne-, kjæreste- og familierelasjoner, om folk som har kort vei fra lengsel til skamløshet til overtramp.

Åpningsnovellen Bare gjøre det er en av historiene i boka som jeg har fått flest tilbakemeldinger på, særlig fra lesere som er litt yngre enn meg. Det er mange som kjenner seg igjen i den, i det å svime rundt i altfor seine netter i Oslo om sommeren, og tilstanden det er å befinne seg mellom ting, mellom ferieslutt og jobbstart, mellom voksenliv og studentliv, mellom pulevenner og kjærester. Mellom behovet for frihet og overskridelse og behovet for trygghet og tilhørighet.

For meg har novellen også en spesiell historie. Jeg skrev den i etterkant av en rotete, rar sommer for mange år siden. Jeg hadde ikke utgitt noe ennå på det tidspunktet, jeg hadde ikke engang greid å skrive noe som lignet på skjønnlitteratur på flere år. Jeg hadde begynt å tenke at det kanskje ikke var meningen jeg skulle bli forfatter likevel. Men nå fikk jeg den følelsen jeg har fått mange ganger siden, når jeg kjenner at det jeg skriver på kan bli noe bra, det er en slags nysgjerrighet, en kløe.

I åpningen av Bare gjøre det er det seinsommer. Hovedpersonen maser seg mer eller mindre til å få bli med en fyr hjem fra byen, en som ikke er interessert i noe forhold, men som ikke er helt avvisende til å være pulevenner. De utforsker hardhendt sex sammen, hun er ikke sikker på om hun liker det, men hun liker å være en som takler det, en som kan gjøre sånne ting. Det at hun ser seg selv på en ny måte, sparker i gang flere tanker om hvem hun kanskje kan være. Hun kjøper andre klær, legger nye planer, kanskje verden er mer åpen enn hun tror, kanskje hun kan si opp og reise og bo andre steder? Men utover høsten glir forholdet over i noe mer ubehagelig, og parallelt med at det går i oppløsning, glir hun selv inn i voksenlivet, gjør noen avgjørende valg, og kjenner bismaken ved det først en lang stund senere.

Teksten endte opp et annet sted enn jeg hadde trodd. Det er ofte sånn, jeg starter med en idé om hva jeg skal skrive, og så blir det noe helt annet. Jeg hadde tenkt å skrive om dynamikken i løse, uklare forhold, hva som skjer når man tester grensene sine samtidig som man ikke er særlig trygg, om det siste dårlige forsøket på å være pulevenner. Den endte i stedet med en slutt der hovedpersonen noen år senere ser tilbake på det hun ikke valgte, og der hun tar seg i å savne det stedet i livet da alt føltes åpent og hun selv ennå ikke var definert.

Jeg sendte inn novellen til Litteratur på Blås novellekonkurranse, uten å ha noen store forventninger til det, og så vant den jammen meg. Det ble starten på at jeg ble forfatter. Teksten ble trykket i litteraturtidsskriftet Vinduet, der hun som ble redaktøren min i Forlaget Oktober leste den, og hun ringte meg og spurte om jeg hadde skrevet noe mer. Jeg hadde ikke noe annet på lager, men jeg begynte å skrive igjen, og etter hvert ble det flere noveller, og til slutt en bok, og siden en bok til.

Jeg håper du liker Kan jeg bli med deg hjem. Jeg håper at sommeren 2021 blir absolutt alt du har ønsket deg og lengtet etter, og hvis ikke, at du kan få noen gode historier ut av den. God lesing, og god ferie.

-Marie Aubert

Arkiv

Skjermbilde 2021 07 05 kl 23 23 08
30.06.2021

Litt Kjent med Marie Aubert

Les mer
IMG 3001
11.06.2021

Litt Kjent med Maria Kjos Fonn

Les mer
940e4a79 43ea 4b40 bad1 39adf583173b
02.06.2021

Boktips fra meg til deg

Les mer