14.02.2021

Utenfor stormer det

Share
"Er du redd?" sa en venn til meg tidligere i dag, jeg ble visstnok fjern i blikket uten at jeg klarte å merke det selv. Er jeg redd? Hva frykter jeg?

Det er varmt i leiligheten min. Luften fra den lille, bærbare varmeovnen jeg har kjøpt blåser varm luft på meg, jeg sitter på yogamatten min, har tent lys rundt meg, prøver å lage en følelse av trygghet. Utenfor stormer det. Før tok jeg inn alt. Jeg lot stormen utenfra storme inni meg, ta kontroll. Ingen steder var trygge. Hatet fantes over alt.

Det stikker i magen. Jeg kjenner igjen denne typen smerte - den har fått meg innlagt på sykehus tre ganger, tre år på rad. Hasteinnleggelse med ambulanse, feber, operasjoner. Alt på grunn av stress, sår i magen, utbrenthet som etterhvert tok grep om kroppen min, da jeg ikke tok grep selv.

Så her sitter jeg. Tenner lys. Strekker på kroppen. "Er du redd?" sa en venn til meg tidligere i dag, jeg ble visstnok fjern i blikket uten at jeg klarte å merke det selv. Er jeg redd? Hva frykter jeg?

Det er ikke lett å skrive om dette, uten å virke som et offer. I disse nyhetsbrevene kan jeg være så åpen som jeg bare vil, og med dere vil jeg være ærlig. Ingen liker et offer. Ingen liker noen som synes synd i seg selv. Men, på mange måter er jeg et offer, også. Jeg er et offer av en norm samfunnet har skapt, som man nekter å grave dypere i. Kvinner som ser sensuelle, eller som liker å ta bilder i lite klær, og som - gud forby - tjener penger på dette, er grusomme mennesker som påvirker unge i en negativ retning. Jeg har prøvd å tenke over det, prøvd å se meg selv i det lyset, prøvd å kle på meg. Men det har ikke føltes riktig. Det har ikke føltes som meg. Og, enda viktigere - jeg bruker flere timer hver eneste dag på å snakke med følgerne mine, og da er det ikke den følelsen jeg sitter igjen med.

Jeg føler de som følger meg, de aller fleste av dem, følger meg for grunner jeg er stolte av og står inne for. Men, disse tankene er det enkelt å miste grep om, når man samtidig prøver å ta innover seg, ikke skyve unna, ta ansvar for at man - tross alt er - best i Norge på å få andre til å føle seg verst.

Varmeovnen blåser luft på meg. Jeg har tent lys. Jeg ligger på yogamatten. Og der ute, på internett, i verden, har det blitt bestemt. Jeg er best på å få mennesker til å føle seg verst.

Noen ganger slår det meg, som et lyn. Vondt i magen. Varmeflaske på magen for å gjøre det bedre. Insomnia som plutselig kommer tilbake.

Uansett. Det er ikke enkelt å innrømme at man er redd. Jeg er redd for å miste alt jeg har bygd opp. Jeg er redd for å bli "cancelled". Jeg er redd for at folk ikke ser meg for den jeg er. Jeg er redd kvinner, i mange år fremover, kommer til å bli avfeid som dumme eller kyniske om man er sensuelle og profiterer på det. Jeg er redd jeg ikke er sterk nok for den kampen.

De tingene som hjelper meg når slike tanker kommer, er ikke så mange.

Annet enn å puste. Ligge foran varmeovnen. Strekke på kroppen. Det er ting jeg kan kontrollere.

Og jeg kan skrive.

Håper denne posten var OK, for jeg kan ikke alltid komme med inspirerende ord. Jeg kan ikke alltid vite svaret.
Men, av hele mitt hjerte, tror jeg på dette: å leve et liv som føles autentisk for deg, om så andre ikke forstår det, om så det provoserer noen, er det som vil deg mest i det lange løp.

Jeg har en venn som akkurat nå praktiserer for å bli healer. Dere kan tenke dere hvor mye hat han får. Det er hans livs gave, men også store passion, men hver dag må han forsvare valget sitt. Han har valgt en jobb med lite penger, som kun er drevet av en genuin interesse for å hjelpe andre mennesker - og selv om han har enormt mot, og stor tillitt til drømmen sin, er det enkelt å bli usikker når kritiske spørsmål hagler.

Det er umulig å stå stødig i alt, selv om det innerst inne føles riktig.

Oppe på soverommet har jeg en hel haug av bøker som venter på meg. Jeg har gått bananas på amazon, da kan jeg fint bestille 20-30 bøker om gangen. De ankommer i postkassen litt her og der, noen av dem er brukte og jeg koser meg med å lese bøker noen andre har holdt i hånden sin før meg. Akkurat nå leser jeg barneboken "Sofies Verden". Det er en fin flukt til noe annet.

Vi snakkes snart <3

Arkiv

9dab5cbe 2599 4b1a 9e7d a71b40dae49f
08.02.2021

3-6-9-metoden

Les mer
PHOTO 2021 01 24 20 08 17
27.01.2021

Det evige spørsmålet

Les mer
0e6a804b 94c6 45d0 be76 101e7480e260
11.01.2021

Nytt år!

Les mer